Diagnoser

Varig og vesentlig

Medlemmer av folketrygden som har varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, har rett til stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av ortopedisk hjelpemiddel.
Støtte- og bevegelsesapparatet omfatter skjelett, ledd, leddbånd, sener og muskler. Hva som anses som støtte- og bevegelsesapparatet bygger på en medisinsk forståelse.

Med varig menes en varighet utover 2-3 år. Varighetsvilkåret anses ikke oppfylt dersom adekvat og anbefalt behandling ikke er forsøkt. Funksjonsforstyrrelsen må også være vesentlig. Funksjonsforstyrrelser som tydelig påvirker sentrale/viktige funksjoner som det å sitte, stå, gå, gripe, og å gå i trapper anses som regel å være vesentlige. Dette er funksjonstap som vil begrense alminnelig aktivitet i stor utstrekning. 

Der funksjonsforstyrrelsen i støtte- og bevegelsesapparatet utelukkende er knyttet til ubehag og tidvis moderate smerter er det tvilsomt om vesentlighetsvilkåret er oppfylt. 

Hva som dekkes, er utdypet i NAV rundskriv til forskriften. Hovedtrekkene er som følger:  

Sko, fotsenger og såler - "JA-diagnoser" og "NEI-diagnoser":

Det er graden av funksjonsnedsettelse som skal avgjøre om pasienten har rett til støtte fra Folketrygden. Foreligger det en mindre fotdeformitet som allikevel gir vesentlig redusert funksjonsevne i dagliglivet, henvises pasienten til legespesialist/ortopedisk poliklinikk. Det er da viktig å anføre dette på henvisningen. 

Eksempler på typiske «JA-diagnoser» og «NEI-diagnoser»  er:

Større deformiteter som gir grunnlag for støtte fra Folketrygden – henvises til legespesialist med rekvisisjonsrett:

Eksempler på mindre deformiteter som ikke støttes fra Folketrygden – henvises direkte til ortopedisk verksted («NEI-diagnoser»)

uttalt fotrotsartrose

hallux valgus

pes cavus

pes planus/planovalgus

pes cavo-varus

pes pronatus

pes adductus (grad III)

forfotspronasjon

kongenitt pes calcaneovalgus

nedsunken medial fotbue

talus verticalis

calcaneovalgus

aktiv artritt i to eller flere MTP-ledd

sprikefot

artroser i fot og ankler

metatarsalgia

arterielt/ nevrogent trykksår hos diabetikere

plantar fasciitt

genetisk betingede tilstander

calcaneodynia

sesamoiditt

Mallet tå

Mortons tå

pes transversus


Store føtter anses ikke å gi en funksjonsforstyrrelse. Det kan derfor ikke ytes stønad til ortopedisk fottøy til personer med spesielt store føtter. Ulik størrelse på føttene gir heller ikke rett til ortopedisk fottøy, med mindre forskjellen er på minst to hele skonummer.

Ortoser

erstatter, gjenoppretter eller bedrer tapt funksjon i et støtte- eller bevegelsesorgan. Eksempler på ortoser er ortopediske korsetter og skinner som stabiliserer rygg, knær eller ankler når lammelse eller annen svekkelse har medført stabiliseringsproblemer. Ortoser omfatter blant annet ankelortoser, håndleddsortoser, kneortoser, lange benortoser, dropfotortoser, dynamiske ortoser, nattortoser, trykkavlastende ortoser, frakturortoser, høye og lave spilekorsetter, harde plastkorsetter, trepunkts korsett og halskrave med mer. Andre eksempler på ortoser er grepsforbedrende hjelpemidler, vester for slagrammede, og tommelortoser for polioskadde og revmatikere. Slike ortoser dekkes i sin helhet av folketrygden.

Lette ortoser for behandlingsformål, f.eks håndortoser ved seneskjedebetennelse og ankelortoser ved ankeldistorsjon, dekkes ikke av folketrygden.

Proteser

En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av en kroppsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg ofte om arm- og benproteser. Proteser dekkes i sin helhet av folketrygden. Utgifter til anskaffelse av kosmetisk protese kan også dekkes.