Henvisning til legespesialist

Fastlege og andre med henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten, kan henvise til ortopedisk poliklinikk for å få vurdert behovet for og retten til ortopediske hjelpemidler:

Ortopedisk poliklinikk, Trøndelag Ortopediske Verksted
        Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim
Denne poliklinikken drives av St. Olavs Hospital.

Ortopedisk poliklinikk, Sykehuset Levanger
        Postboks 333, 7601 Levanger

        Ortopedisk poliklinikk, Sykehuset Namsos
        Postboks 453, 7801 Namsos

Ortopedisk poliklinikk, Ålesund sjukehus - mottar kun elektroniske henvisninger.

Pasienter  ikke har rett til støtte fra Folketrygden, henvises direkte til ortopedisk verksted:

        Trøndelag Ortopediske Verksted, Postboks 3250 Sluppen, 7006 Trondheim

Generelt om henvisning og rekvisisjon

Medlemmer av folketrygden som har varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, har i henhold til Folketrygdloven § 10-7 (i) rett til stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av ortopedisk hjelpemiddel. Hvilke legespesialister som har rett til å rekvirere hjelpemidler, fremgår av forskrift til Folketrygdloven.

Pasienter som kan ha nytte av ortopediske hjelpemidler, men som ikke har rett til støtte fra Folketrygden, henvises direkte til Trøndelag Ortopediske Verksted.  De blir da tatt inn til vurdering av en autorisert ortopediingeniør.  

Hvem har rett til hjelpemidler

At funksjonsforstyrrelsen er vesentlig betyr at den må være til hinder for utøvelsen av alminnelig aktivitet i arbeid og dagligliv. Funksjonsforstyrrelser som tydelig påvirker sentrale/viktige funksjoner som det å sitte, stå, gripe, og å gå i trapper anses som regel å være vesentlige. At den er varig, betyr som hovedregel at den har en tidshorisont på minimum to år.

Hvem kan rekvirere

Hvilke spesialister som har rett til å rekvirere ortopediske hjelpemidler, fremgår av forskrift til Folketrygdloven FOR 1997-04-18 nr 336 § 3 til Folketrygdloven med tilhørende rundskriv til § 10-7, pkt 6.1. Alle sykehusleger med behov for å utstede rekvisisjon har ifølge rundskrivet i realiteten rekvisisjonsrett.

  • Spes. i ortopedisk kirurgi
  • Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering
  • Sykehusleger med rekvisisjonsrett – alle behov
  • Spes. i nevrologi og revmatologi (ortoser og ortopedisk fottøy)
  • Spes. i indremedisin (fotsenger og ortopedisk fottøy ved diabetes mellitus)
  • Spes. i barnesykdommer (klumpfot og hofteleddsdysplasi) 

Hva gir folketrygden støtte til?

Medlemmer av folketrygden som har varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, har i henhold til Folketrygdloven § 10-7 rett til stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av ortopedisk hjelpemiddel. Hva som dekkes, er utdypet i NAV rundskriv til forskriften. Hovedtrekkene er som følger:  

Sko, fotsenger og såler - "JA-diagnoser" og "NEI-diagnoser":

Det er graden av funksjonsnedsettelse som skal avgjøre om pasienten har rett til støtte fra Folketrygden. Foreligger det en mindre fotdeformitet som allikevel gir vesentlig redusert funksjonsevne i dagliglivet, henvises pasienten til legespesialist/ortopedisk poliklinikk. Det er da viktig å anføre dette på henvisningen. 

Eksempler på typiske «JA-diagnoser» og «NEI-diagnoser»  er:

Større deformiteter som gir grunnlag for støtte fra Folketrygden – henvises til legespesialist med rekvisisjonsrett:

Eksempler på mindre deformiteter som ikke støttes fra Folketrygden – henvises direkte til ortopedisk verksted («NEI-diagnoser»)

uttalt fotrotsartrose

hallux valgus

pes cavus

pes planus/planovalgus

pes cavo-varus

pes pronatus

pes adductus (grad III)

forfotspronasjon

kongenitt pes calcaneovalgus

nedsunken medial fotbue

talus verticalis

calcaneovalgus

aktiv artritt i to eller flere MTP-ledd

sprikefot

artroser i fot og ankler

metatarsalgia

arterielt/ nevrogent trykksår hos diabetikere

plantar fasciitt

genetisk betingede tilstander

calcaneodynia

sesamoiditt

Mallet tå

Mortons tå

pes transversus


Ortoser

erstatter, gjenoppretter eller bedrer tapt funksjon i et støtte- eller bevegelsesorgan. Eksempler på ortoser er ortopediske korsetter og skinner som stabiliserer rygg, knær eller ankler når lammelse eller annen svekkelse har medført stabiliseringsproblemer. Ortoser omfatter blant annet ankelortoser, håndleddsortoser, kneortoser, lange benortoser, dropfotortoser, dynamiske ortoser, nattortoser, trykkavlastende ortoser, frakturortoser, høye og lave spilekorsetter, harde plastkorsetter, trepunkts korsett og halskrave med mer. Andre eksempler på ortoser er grepsforbedrende hjelpemidler, vester for slagrammede, og tommelortoser for polioskadde og revmatikere. Slike ortoser dekkes i sin helhet av folketrygden.

Lette ortoser for behandlingsformål, f.eks håndortoser ved seneskjedebetennelse og ankelortoser ved ankeldistorsjon, dekkes ikke av folketrygden.

Proteser

En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av en kroppsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg ofte om arm- og benproteser. Proteser dekkes i sin helhet av folketrygden. Utgifter til anskaffelse av kosmetisk protese kan også dekkes.