Rekvisisjon


Rekvisisjonsskjema

For å få stønad til ortopediske hjelpemidler må det foreligge en rekvisisjon fra legespesialist med rett til å rekvirere ortopediske hjelpemidler. Det skal benyttes blankett NAV 10-07.10 ved rekvisisjon. Enkleste saksbehandling er å sende den utfylte blanketten til Trøndelag Ortopediske Verksted, som forestår søknadsprosessen overfor NAV. 

Rekvisisjonsrett

Rekvisisjonsretten er ifølge forskrift med tilhørende rundskriv beskrevet på følgende måte:
Spesialist i ortopedisk kirurgi og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering kan rekvirere alle typer ortopediske hjelpemidler. Også avdelingsoverlege ved sykehusavdeling eller den lege overlegen bemyndiger, som har behov for å kunne rekvirere ortopediske hjelpemidler, kan rekvirere slike hjelpemidler. Dette innebærer i realiteten at alle sykehusleger med behov for å utstede rekvisisjon har rekvisisjonsrett.

Spesialist i pediatri kan utferdige rekvisisjon for ortopediske hjelpemidler i behandlingen av klumpfot (pes equino varus) og hofteleddsdysplasi i barnets første leveår.

Spesialist i nevrologi og revmatologi kan rekvirere ortoser og ortopedisk fottøy når det gjelder funksjonshemminger av nevrologisk/revmatologisk art.

Spesialist i indremedisin kan utferdige rekvisisjon til fotsenger og ortopedisk fottøy ved diagnosen diabetes mellitus.

Varig og vesentlig

Medlemmer av folketrygden som har varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, har rett til stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av ortopedisk hjelpemiddel.
Støtte- og bevegelsesapparatet omfatter skjelett, ledd, leddbånd, sener og muskler. Hva som anses som støtte- og bevegelsesapparatet bygger på en medisinsk forståelse.

Varig

Med varig menes en varighet utover 2-3 år. Varighetsvilkåret anses ikke oppfylt dersom adekvat og anbefalt behandling ikke er forsøkt.

Vesentlig

Funksjonsforstyrrelsen må også være vesentlig. Funksjonsforstyrrelser som tydelig påvirker sentrale/viktige funksjoner som det å sitte, stå, gå, gripe, og å gå i trapper anses som regel å være vesentlige. Dette er funksjonstap som vil begrense alminnelig aktivitet i stor utstrekning.

Der funksjonsforstyrrelsen i støtte- og bevegelsesapparatet utelukkende er knyttet til ubehag og tidvis moderate smerter er det tvilsomt om vesentlighetsvilkåret er oppfylt.

Store føtter anses ikke å gi en funksjonsforstyrrelse. Det kan derfor ikke ytes stønad til ortopedisk fottøy til personer med spesielt store føtter. Ulik størrelse på føttene gir heller ikke rett til ortopedisk fottøy, med mindre forskjellen er på minst to hele skonummer.