Diagnoser 

Cerebral parese kommer av begrepene parese som betyr lammelse og cerebral som betyr knyttet til hjernen. Altså en lammelse med utgangspunkt i en skade i hjernen. Denne skaden kan ha skjedd før under og like etter fødselen. Alvorlighetsgraden av lammelsene varierer fra den mildeste lammelse i et bein til at man er rammet i absolutt hele kroppen. Mer informasjon om CP kan dere finne på http://www.cp-foreningen.no

Hjelpemiddelutvalget for mennesker med CP har endret seg en del de senere årene i takt med de muligheter ulike medisiner gir i forhold til å dempe spastisitet. 

Hjelpemidler det er vanlig å bruke, er: 

• AFO (ankel-fot-ortose), skinne eller elektrisk stimulerende.

• Korsett

• Hjelpemidler sydd i lycra. Lycra er et sterkt og elastisk materiale der det er mulig å legge inn spesifikke drag og avlastninger.

Sammen med ortopeder, sykepleiere og fotterapeuter ved St.Olavs Hospital inngår Trøndelag Ortopediske Verksted i et tverrfaglig diabetesteam som jobber spesielt med fotkomplikasjoner hos personer med Diabetes Mellitus. Diabetesteamet gjennomfører poliklinikk hver onsdag. 

Ved langvarig høyt blodsukker vil de små nervetrådene i føttene bli skadet noe som fører til redusert følelse og feilstillinger i føttene. Denne nerveskaden ( Perifer nevropati) vil ofte føre til man ikke kjenner at det for eksempel ligger en stein i skoen eller at man av annen grunn går på seg et sår. Personer med perifer nevropati vil ofte velge sko som er litt for trange for å kjenne at de har skoene på. Perifer nevropati kan endre fotformen noe som kan gi økt trykk i fotsålen, på fotryggen eller på tærne. Dette øker sjansen for sår på føttene.Langvarig høyt blodsukker vil også kunne ødelegge de små blodårene i føttene. Ved sår vil det da være vanskelig å få det til å gro. 

Trøndelag Ortopediske Verksteds oppgave her er å gi sko, ortoser og fotsenger(såler) som fordeler belastningen i foten slik at det ikke blir for stort trykk på enkeltpunkter. Alle skoene vi leverer er spesielt godkjent av NAV og er både stødigere og romsligere enn sko kjøpt i vanlig skobutikk. Dette går under samlebegrep ortopediske hjelpemidler og må rekvireres av ortoped eller annen legespesialist for å utløse støtte fra Folketrygden.

Dysmeli er en medfødt diagnose der armer eller bein er mangelfullt utviklede. Dysmelier deles i tre grupper:

• Transverselle (tversgående), der fingre/hånd/underarm/overarm evt tær/fot/legg/lår mangler helt
• Longitudinelle /langsgående), der fingre mellom tilhørende mellomhåndsbein mangler, evt også underarmsknokler. Eventuelt tær med tilhørende mellomfotsbein, evt også ett av leggbeina.

• Dysmelier der en arm eller et bein er mindre enn normalt eller mangler helt

Ortopediske hjelpemidler til personer med dysmeli

Det er viktig med tidlig såvel som gjentatt vurdering av behov for protese til erstatning for manglende legemsdeler, og/eller ortoser som støtter eller retter ut kroppsdeler med redusert funksjon. Vurderingen gjøres av bruker/pårørende, ortoped og ortopediingeniør i fellesskap. Trøndelag Ortopediske Verksted og St.Olavs Hospital utgjør et av de nasjonale dysmeliteam, som gjennomfører slike vurderinger.

Armproteser: 
• fremmedkraft proteser

• egenkraft proteser

Beinproteser 

• leggproteser
• lårproteser

Pynteproteser eller kosmetiske proteser er passive proteser som utseendemessig likner den kroppsdelen som mangler. Kosmetiske proteser kan benyttes for å støtte og holde på plass, og danner forøvrig en motvekt som bidrar til symmetri og balanse.

Noen personer med dysmeli har også skjev rygg. Avhengig av vinkelen og utvikling av denne, kan det være aktuelt med skoliosekorsett. Ved asymmetri kan ulike ortoser være aktuelle. 

Etter hjerneslag kan følgende hjelpemidler komme til anvendelser: 

• Ved dropfot/ujevn gange: dropfotortoser

• Ved overstrekk: Kneortoser

• Håndleddsortoser

• Ved lammelser i arm/skulder: slagvest, integrert fatle og vest som forebygger skjevbelastninge

Poliomyelitt er en infeksjon fra polioviruset. Historisk og i enkelte områder av verden uten vaksine ble mange barn smittet. Lammelser forekommer blant ca 5% av de smittede. Viruset kan angripe motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernestammen og større eller mindre lammelser kan oppstå i over- og underekstremitetene. Lammelsene er perifere og dermed slappe, dvs at det ikke oppstår ufrivillige muskelkontraksjoner. Post-poliosyndrom kan oppstå i godt voksen alder hos mennesker som har vært smittet, og kan da forårsake større og mindre lammelser og generell svekkelse. 

Ortoser er hjelpemidler som kontrollerer leddutslag i bevegelsesapparatet. For poliorammede er målet med ortoser å hindre/korrigere feilstillinger, forbedre gangfunksjon og forflytning, og minske energiforbruk.

Når legg- og fotmuskulatur er affisert, er det vanlig med fotortoser og ankel-fotortoser samt spesielt fottøy. Dvs. spesialsko, fotsenger og ulike typer ankelskinner f.eks dropfotortoser.

Når lår-, legg- og fotmuskulatur er affisert, er lange ortoser alternativet. I disse ortosene plasseres både kne- og ankelledd med ulike funksjoner. Et kneledd kan f.eks. være låsbart for å forhindre kollaps i kneet.

Når truncus(overkroppen) er affisert, benyttes ulike typer korsett. Disse kan være spesialsydd eller prefabrikkerte.

Når arm- og håndmuskulatur er affisert, finnes det ulike typer arm-, hånd – og fingerortoser. Disse kan være prefabrikkerte eller spesiallages. Mange ser nytten av hånd- og fingerortoser etter mange års bruk av krykker.

I tilfelle vesentlig slitasje etter krykkebruk, kan det være mulig å få krykker med anatomiske eller formstøpte grep, og med innebygget demping i krykkene. Det er Hjelpemiddelsentralen som forestår dette.