Henvisning 

Medlemmer av folketrygden som har varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, har i henhold til Folketrygdloven § 10-7 (i) rett til stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av ortopedisk hjelpemiddel. Hvilke legespesialister som har rett til å rekvirere hjelpemidler, fremgår av forskrift til Folketrygdloven.

Pasienter som kan ha nytte av ortopediske hjelpemidler, men som ikke har rett til støtte fra Folketrygden, henvises direkte til Trøndelag Ortopediske Verksted. De blir da tatt inn til vurdering av en autorisert ortopediingeniør.

At funksjonsforstyrrelsen er vesentlig betyr at den må være til hinder for utøvelsen av alminnelig aktivitet i arbeid og dagligliv. Funksjonsforstyrrelser som tydelig påvirker sentrale/viktige funksjoner som det å sitte, stå, gripe, og å gå i trapper anses som regel å være vesentlige. At den er varig, betyr som hovedregel at den har en tidshorisont på minimum to år.

Hvilke spesialister som har rett til å rekvirere ortopediske hjelpemidler, fremgår av forskrift til Folketrygdloven FOR 1997-04-18 nr 336 § 3 til Folketrygdloven med tilhørende rundskriv til § 10-7, pkt 6.1. Alle sykehusleger med behov for å utstede rekvisisjon har ifølge rundskrivet i realiteten rekvisisjonsrett.

Medlemmer av folketrygden som har varige og vesentlige funksjonsforstyrrelser i støtte- og bevegelsesorganene, har i henhold til Folketrygdloven § 10-7 rett til stønad til dekning av utgifter til anskaffelse, fornyelse og vedlikehold av ortopedisk hjelpemiddel. Hva som dekkes, er utdypet i NAV rundskriv til forskriften. Hovedtrekkene er som følger:

Sko, fotsenger og såler

Det er graden av funksjonsnedsettelse som skal avgjøre om pasienten har rett til støtte fra Folketrygden. Foreligger det en mindre fotdeformitet som allikevel gir vesentlig redusert funksjonsevne i dagliglivet, henvises pasienten til legespesialist/ortopedisk poliklinikk. Det er da viktig å anføre dette på henvisningen. 

Eksempler på typiske «JA-diagnoser» og «NEI-diagnoser» i foten. 

Ortoser

erstatter, gjenoppretter eller bedrer tapt funksjon i et støtte- eller bevegelsesorgan. Eksempler på ortoser er ortopediske korsetter og skinner som stabiliserer rygg, knær eller ankler når lammelse eller annen svekkelse har medført stabiliseringsproblemer. Ortoser omfatter blant annet ankelortoser, håndleddsortoser, kneortoser, lange benortoser, dropfotortoser, dynamiske ortoser, nattortoser, trykkavlastende ortoser, frakturortoser, høye og lave spilekorsetter, harde plastkorsetter, trepunkts korsett og halskrave med mer. Andre eksempler på ortoser er grepsforbedrende hjelpemidler, vester for slagrammede, og tommelortoser for polioskadde og revmatikere. Slike ortoser dekkes i sin helhet av folketrygden.
Lette ortoser for behandlingsformål, f.eks håndortoser ved seneskjedebetennelse og ankelortoser ved ankeldistorsjon, dekkes ikke av folketrygden.

Proteser

En protese er en mekanisk eller teknisk innretning som skal erstatte helt eller delvis tap av en kroppsdel i et bevegelsesorgan. I praksis dreier det seg ofte om arm- og benproteser. Proteser dekkes i sin helhet av folketrygden. Utgifter til anskaffelse av kosmetisk protese kan også dekkes.